Utfordringer knyttet til montering av midlertidig skolemoduler er først og fremst knyttet til reguleringsplanen for området og krav til MUA for ungdomsskoler. Når det gjelder gjeldende regulering for området hvor modulene skal plasseres er den satt til maksimalt 19 000 T-BRA. Det har ikke lykkes FAU å finne hva dagens bebyggelse utgjør av utnyttelsesgraden. Dette må administrasjonen lett kunne finne ut av. Disse modulene skal ikke benyttes før sommeren 2027, det betyr at det er god tid til å eventuelt endre eksisterende reguleringsplan fra 2005.

I nye planer skal krav til minste uteoppholdsareal (MUA) defineres i reguleringsbestemmelsene. Dette ble ikke gjort i 2005, men før igangsettingstillatelse ble gitt, skulle det foreligge godkjent plan for den ubebygde del av tomten, herunder offentlige gang- og sykkelveier. (Plannummer 1999022, 4.4) 

I Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2017-2035 står det følgende om omdisponering av areal som er i bruk eller avsatt til uteoppholdsareal (MUA) (s. 6)

Barn og unge 

§ 6 Barn og unge (pbl § 11-9 nr.5) 

Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller avsatt til uteoppholdsareal, fellesareal, fri- eller uteområde til skoler og barnehager, skal det gjøres en vurdering av leke- og uteoppholdssituasjonen og skaffes fullverdig erstatning i rimelig nærhet. Erstatningsarealet skal ha minst tilsvarende kvalitet som arealet som ønskes omdisponert.

Under Bestemmelser og retningslinjer for arealformål og § 30 Tjenesteyting (pbl § 11-9 nr. 5) på s. 19 står det følgende:

§ 30.3 Ved planlegging av nye og utvidelse av eksisterende skoleanlegg skal det planlegges for sambruk med idrett, og nærmiljø og grøntområder skal ivaretas.

Hundsund idrettsanlegg er i umiddelbar nærhet og det vil være naturlig at ungdomsskolen skal kunne ta i bruk deler av dette anlegget i skoletiden. 

I Veileder for utomhusanlegg i Bærum kommune står det blant annet følgende under punkt 7.5 Arealkrav for grunnskolen (s. 49).

Plan- og bygningslovens arealkrav (MUA) for skoler beregnes ut i fra gjeldende definisjon, se Vedlegg 1, Definisjoner. Utearealets egnethet til formålet skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, dette gjelder spesielt overbygd areal, bruk av takterrasser og bratt terreng, som kan være egnet eller uegnet til uteareal avhengig av formålet.

Der det er planlagt skoleanlegg med sambruk av idretts- eller aktivitetsanlegg for organisert bruk utenom skoletiden, må kravet til uteoppholdsareal pr. elev økes tilsvarende ut over gjeldende norm. 

Dersom man finner det påkrevet å gå under gjeldende norm, må tiltakshaver gjøre rede for og iverksette kompenserende tiltak. Disse skal beskrives i reguleringsplanen og vedtas politisk, se kap. 2.15. Dette kan være bruk av tilleggsareal i rimelig nærhet, for eksempel offentlige friområder, skog og utmark, idrettsanlegg o.l. som skolen får disponere i skoletiden. Når det gjelder sambruk av tilliggende friområder, se kap. 2.14. 

Dersom uteoppholdsareal godkjennes under gjeldende norm, skal arealet planlegges på en slik måte at funksjonskravene til uteområdet likevel blir ivaretatt. Det vil si at de ulike aktivitetene som funksjonskravene i kap. 7.6.1 lister opp må fordeles på det aktuelle arealet. Samtidig skal kvaliteten økes. Økt kvalitet innebærer blant annet optimal utnyttelse av uteområdet, at man planlegger uteområdet på en måte som i større grad enn vanlig sørger for at omgivelser, utforming og elementer stimulerer til allsidig lek og varierte aktiviteter for alle årsklasser. Materialvalg og vedlikehold må ta høyde for belastningen og slitasjen som høy utnyttelse medfører.

Skoledagen kan også organiseres på en måte som sikrer elevene god tilgang til apparater og aktivitetsområder. Dette kan for eksempel gjøres ved å regulere tilgangen mellom trinn og klasser, eller ved at uteområdet disponeres i ulike tidsrom.

I 2019 la Miljørettet helsevern IKS frem en rapport hvor formålet var å presentere oppdatert kunnskap som skal munne ut i nye anbefalinger for innholdskvaliteter og arealstørrelse. Merk at disse anbefalingen kun gjelder for nye skoler ( Uteområder i barnehager og skoler s. 10).

Oppsummering og konklusjon

Det er fortsatt 2,5 år til før behovet for flere klasserom på Hundsund ungdomsskole oppstår. Her har vi i FAU Hundsund barnehage presentert en løsning som er mulig å gjennomføre til en betydelig lavere kostnad, samtidig som Hundsund grendesenter ikke raseres og ødelegges for fremtidige generasjoner. En tilbakestilling av barnehagen fra midlertidig klasserom vil ikke kunne regnes hjem. Løsningen med skolemoduler vil gi Bærum kommune tid til å finne optimale løsninger for å dekke skolebehovet på Fornebu, til en brødel av kostnadene foreslått i tilleggsinnstillingen fra Kommunedirektøren. Utfordringene knyttet til gjeldende regulering og MUA kan fint løses på den tiden dere har til rådighet, noe vi har vist i dette skrivet.