Skolepaviljonger – et reelt alternativ – støy og MUA ingen hindring

Oppsummering og konklusjon

FAU Hundsund barnehage har sett på svar gitt av Kommunedirektøren (KD) på spørsmål nr. 25-320. Her skriver KD at det ikke er mulig å sette opp paviljonger ved Hundsund ungdomsskole og viser blant annet til støysone og minste uteoppholdsrom (MUA). Dette er direkte feil. I Veileder om behandling av støy i arealplanlegging fra Miljødirektoratet står det ingen ting om å sette opp bygg i gul støysone. Kun rød støysone og det er ikke aktuelt i dette tilfellet. Videre vil klasserom og eventuelle spesialrom legges mot stille side. Videre i samme veileder står følgende: 

«Det finnes ikke nasjonale lov- eller forskriftfestede krav til størrelse på uteoppholdsarealer for skoler og barnehager, eller minstekrav til kvadratmeter pr. elev» 

Dette vet Bærum kommune da de utvidet Bekkestua ungdomsskole til 10 parallells ungdomsskole og satte MUA til 11,5 kvm i reguleringsbestemmelsene.

Introduksjon

Det er sendt inn spørsmål (25-320) på Framsikt til Kommunedirektøren (KD) om å sette opp paviljonger for 6-8 klasserom med tilhørende spesialrom som et alternativ til å legge ned Hundsund barnehage. FAU Hundsund barnehage har nedenfor gått igjennom svaret fra KD. En generell betraktning fra oss er at KD til stadighet kun tar opp utfordringer til alternativene i denne saken, men sjelden konkretiserer dem. To eksempler på dette i svaret fra KD på spørsmål nr. 25-320 er støy og MUA. Her er KDs svar lite konkret og sier bare at det kan være problematisk. Hvis alternativet faktisk er reelt utredet må en kunne forvente konkrete svar og ikke bare listet opp saker som kan være problematiske. Vi gjør et forsøk på å være mer konkrete og tar for oss støy først.

Støy

KD skriver følgende i sitt svar:

Å bygge til viser seg å være krevende med hensyn til plassering av bygningsmasse og tilgjengelig areal, hvor også deler av tilgjengelig område er i støysone. Tilsvarende problematikk gjelder også etablering av paviljong/modul. 

Det er riktig at paviljongene vil befinne seg i et støyområde,  men ikke i rød sone. I stedsanalyse for Fornebu Sør s. 471 vil paviljongene befinne seg i gule soner, 55-59 db og 60 -64 db. I Veileder om behandling av støy i arealplanlegging fra Miljødirektoratet står det at det som utgangspunkt ikke bør planlegges nye skoler og barnehager i rød støysone. Ikke noe om gul støysone. Videre står det at klasserom og undervisningsrom bør fortrinnsvis legges mot stille side. Der det er praktisk mulig kan gymsal, korridorer og andre arealer med støyende aktivitet plasseres mot støysiden. Dette er også mulig å gjøre her ved å legge korridorer mot støysonen. Da vil ikke støyen fra Snarøyaveien være problematisk. Basert på veilederen fra Miljødirektoratet mener vi at støy ikke er et motargument for å bygge midlertidig paviljonger.

Minste uteoppholdsrom (MUA)

Om minste uteoppholdsrom (MUA) står det følgende i svaret fra KD:

... vil det også være utfordringer knyttet til tilgjengelig uteareal (minste uteoppholdsareal(MUA)), som er krav for både skoler og barnehager.

I samme veileder fra Miljødirektoratet står det følgende:

Det finnes ikke nasjonale lov- eller forskriftfestede krav til størrelse på uteoppholdsarealer for skoler og barnehager, eller minstekrav til kvadratmeter pr. elev, men det finnes anbefalinger om arealstørrelse for barnehager i veiledning fra utdanningsmyndighetene og Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har også anbefalinger om arealstørrelse for skoler. Hver enkelt kommune har også mulighet til å fastsette egne juridiske arealnormer i sine kommuneplaner.

Det er ikke nasjonale lov- eller forskrifttfestede krav til MUA ifølge Miljødirektoratet. Dette vet KD da Bærum kommune de siste 4 årene har bygget Nansenparken barnehage med lite uteoppholdsrom og ikke minst Bekkestua Ungdomsskole. Her ble skolen bygget på til å være en 10 parallells ungdomsskole. I kommunenes egne reguleringsbestemmelser er krav til MUA satt til 11,5 kvm pr. elev. Langt unna anbefalingene gitt av myndighetene som er 45 kvm på så store skoler. For skoler mellom 100-499 elever er anbefalingen 30 kvm. Nok en gang faller KDs argumentasjoner bort. Er KD i det hele tatt interessert i andre mer hensiktsmessige løsninger eller har han allerede bestemt seg?

Andre punkter i svaret fra Kommunedirektøren 

Støy og MUA er KDs hovedargument for å ikke sette opp midlertidig skolepaviljong. Det siste som veier aller tyngst, er å spare 3,2 mill. kroner på drift av bygget til Hundsund barnehage. Dette kan vel spares ved å legge ned Storøya, hvis KD kun vil tenke kortsiktig?

Videre skriver KD i sitt svar:

Avvikling av Hundsund barnehage har gitt muligheten for å vurdere barnehagebygget til ungdomsskolekapasitet. Dette har vært en løsning som har åpnet for en utsettelse av Tårnkvartalet, og dermed redusere i kommunens investeringer i en periode hvor det for høy investeringsaktivitet.

Dette er i beste fall upresist. En mer korrekt fremgangsmåte ville vært å utsette Tårnkartalet i neste års budsjett med forbehold om at politikerne og administrasjonen måtte finne 6 klasserom i budsjettet for 2026. Dette ville gitt et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag for skole- og barnehagebehovet. 3,2 mill. kroner er ikke småpenger, men det er småpenger hvis man sammenligner med kostnadsøkningene på Tårnkvartalet og barnehagen på Østerås. Kostnadsoverskridelser kan skje her også, hvis man ikke bruker tid å lande på rett beslutning. Kommunen kan ikke alltid tenke kortsiktig, da vil den fort spare seg til fant.

KD skriver også:

Tilpasninger av barnehagebygget til skole vil gjøres på en måte som skaper fleksibilitet, mht. bruk av bygget etter 2035 til barnehage, dersom det er behov 

Hvis det koster 80 mill. kroner å bygge om til klasserom, vil det koste mer å tilbakestille det. Nå rives stellerom og kjøkkenløsninger på de fleste rom, dette må bygges opp igjen. Dette er dyre rom å tilbakestille.

Til slutt skriver KD:

Etablering av en paviljongløsning er, utover å ikke være mulig på Hundsund (ref. svar over), kostnadskrevende. Dette gjelder både for investering (grunnarbeider, teknisk infrastruktur, tomtetilpasninger/uteareal mv) og leiekostnad.

Den første setningen har vi tilbakevist. Når det gjelder kostnadskrevende, vil vi påstå at det er enda dyrere å bygge om barnehagebygget. Viser her til epost om sammenligningen mellom ombygging og leie av moduler i forrige uke. Det er også vedlagt i eposten som følger dette skrivet. Siden sist har vi også tatt inn estimat for tilkobling til vann, strøm og kloakk. Leiekostnaden synes for oss svært lav sammenlignet med ombyggingskostnadene. Ombyggingskostnader kommer i tillegg i denne BØP-perioden, mens et leieforhold kommer i den faktiske perioden det er behov for paviljongen, dvs. mellom 2027-2035.